Handlingsplan for Mjøsa 2006

[Froskemannen]

Miljøvernmyndighetene har oppdatert handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa. Det blir omfattende undersøkelser av miljøgifter i sedimenter i Mjøsa og utvidete undersøkelser om tilførsler via renseanlegg. Det vil også bli undersøkt om avrenningsvann fra byområder kan bidra til forurensningen/tilførsler av miljøgifter. Nytt i 2006 er å etablere en detaljert oversikt over miljøgiftene i sedimentene i Mjøsa med særlig fokus på forholdene omkring de største byene. Blant annet skal det tas kjerneprøver for å undersøke den historiske utviklingen i miljøgiftforurensningen.

[hr]
Les hele saken på www.sft.no.
[hr]

[jensarne37]

SV: Handlingsplan for Mjøsa 2006

Litt på sida av dette her, men er det nokon som kjenner til konsekvensane av vegsalting frå Minnsund til Dovre og Skjåk? Det er mange mange mil med vegar som blir salta og dettte havnar i elva og mjøsa. Salt vatne er tyngre enn ferskvatn. Vil ein over tid med slting oppnå eit problem? Eller er saltet so lite at det ikkje vil utgjere nokon trussel?

Nokon som veit noko her?

[KOMPRESSOR]

SV: Handlingsplan for Mjøsa 2006

Litt på sida av dette her, men er det nokon som kjenner til konsekvensane av vegsalting frå Minnsund til Dovre og Skjåk? Det er mange mange mil med vegar som blir salta og dettte havnar i elva og mjøsa. Salt vatne er tyngre enn ferskvatn. Vil ein over tid med slting oppnå eit problem? Eller er saltet so lite at det ikkje vil utgjere nokon trussel?

Nokon som veit noko her?

Eh... Sjekk størrelsen og dybden på Mjøsa. Det er ganske mye vann! Vegsalting er neppe noe problem her. Det var først og fremst landbrukets gjødsling (nitrater) som utgjorde et problem. Den nyeste "katastrofen" har vært et enkelt utslippssted for flammehemmende bromider oppi Gudbrandsdalen et sted (husker ikke hvor...). De holder på å kartlegge konsekvensene ennå.

Vegsalting kan vel først og fremst være et problem for miljøet der dette blir liggende i jord eller mer stillestående småvann.

[jensarne37]

SV: Handlingsplan for Mjøsa 2006

Er fulstendig klar over at nitrat er eit problem, men dette er det satt i gang tiltak for å få hand om. Om det hjelp er jo ein debatt...

Men:

Litt langt bakk i hovudet mitt ligg det ein tanke om at eg har høyrt om at ferskvatn har blitt øydelagt av salt før. Ikkje sikker på fakta her.

Dersom det kjem nok salt og det blir eit "deponi" med salt vatn på dei djupaste stadane i mjøsa. So vil tetteliken på vatnet vere so voldsomt forskjellig i sjiktet mellom salt og fesrkvatn at ein ikkje får utskifting av botnvatnet. Botnvatnet blir so oksygenfattig og en har eit problem.

Men er det nokon som har tatt ein k0onsekvens vurdering av å pøse ut tonnevis med salt i gudbrandsdalen. Eller gjer vi som dei gjorde når dei fekk tilgang på kunstgjødesel, antek at det er store nok megder med vatn i elva til at dei toler det lille tilsiget som er...

Litt dårlig forklart. men eg er berre undrande til tanken med å kjøyre so mykje salt opp i dala der det ikkje brukar å vere salt naturlig.

[JLF]

SV: Handlingsplan for Mjøsa 2006

Det med veisalt kan være et problem i innsjøer og det forskes noe på det. På www.forskning.no står det mere om dette.

På 1970-tallet var det i først rekke overgjødling som var problemet i Mjøsa og da i første rekke for mye fosfor. Husmoraksjonen med fosfatfrie vaskemidler var viktig for å få slutt på overgjødslingsproblemet i Mjøsa og med hensyn til det er Mjøsa bedre nå enn på mange år. Nitrater bidrar til økt algeveskt i Mjøsa, men det er i hovedsak biologisk tilgjengelig fosfor som er avgørende for algevekst i innsjøer. På www.vassdragsforbundet.no kan man lese mer om overgjødslingssituasjonen i Mjøsa.

De siste årene er det miljøgifter som har vist seg å være kanskje det største problemet i Mjøsa. Stoffene som har fått mye oppmerksomhet kalles bromerte flammehemmere. Det er ulike organiske stoffer som inneholder grunnstoffet brom. Kalles flammehemmere fordi stoffene hindrer utvikling av brann og de brukes i mange forbruksprodukter som PC, TV, radio, biler, flyseter o.l.
Utslippskilden var på Lillehammer, men bedriften (Gudbrandsdalen Uldvarefabrik) stanset bruken av bromerte flammehemmmere høsten 2003. Det er gjort mye jobb for å finne ut om det kan være andre kilder til utslippene av flammehemmerne også, men det er ikke funnet. Det er primært en type bromert flammehemmer det er snakk om; PBDE (polybromerte difenyletere), men også heksabromsyklododekan (HBCDD).

En årsak til at nivåene av bromerte flammehemmere i ørret i Mjøsa er så mye høyere enn andre steder er ikke bare pga utslipp fra en punktkilde, men også det at næringskjeden i Mjøsa har ett ekstra ledd enn mange andre næringskjeder. Derfor får disse stoffene bedre anledning til å forsterkes i næringskjeden.

Det er ikke bare bromerte flammehemmere som er miljøgiftprobløemet i Mjøsa. Kostholdsrådene på mjøsfisk er pga PCB og kvikksølv som er gamle utslipp.

I år jobbes det mye med å finne ut hvor store mengder miljøgifter som tilføres Mjøsa. Det tas mange prøver av utløpsvann fra kommunale renseanlegg, elvetilførselsmålinger og overvann fra byområder. Dessuten undersøkes hvor mye som finnes av miljøgifter i sedimentene i Mjøsa, og hvordan utviklingen av miljøgifter i sedimentene har vært de siste 20- 40 år.
Miljøgiftene som undersøkes er foruten bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv også klorerte parafiner, bisfenol A og dioksiner.
Prosjektene er en kombinasjon av overvåking i regi av SFT og et forskningsprogram i regi av NIVA, NILU og NIFES.
Etter å ha fått en grundig oversikt over tilførsler og tilstand på miljøgifter i Mjøsa, kan man vurdere hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes for å få Mjøsa nesten ren for miljøgifter igjen.