Tweet
Jeg har vært på dykketur til Cebu på Fillipinene.
Første dagen med dykking gikk helt greit. Vi hadde to flotte dykk og alt var som det skulle.
Den andre dagen, etter mer enn et døgn på land reiste vi ut med båt for å ta ett par dykk.
Etter å ha blitt enige om hvordan dykket skulle foregå hoppet vi i havet og gikk raskt ned til 22 meter.
See dykkeprofil under:
Jeg og buddien ble hengende å vente på ca 22 meter mens vi ventet på en kamerat og instruktør som var nede på 30m i forbindelse med AOW kurs.
Mens vi "hang" der begynnte jeg å få vondt i hodet. Hodepinen fortsatte og ble sterkere og sterkere.
Etter noen minutter på denne dybden begynnte vi sakte å svømme mot grunnere vann. Hodepinen ble fortsatt verre.
Da vi kom opp til ca 13 meter kjente jeg antydnig til kvalme og tenkte at det er ikke bra under vann.
Vi fortsatte opp i ett grunnere område på ca. 6 meter. Hodepinen ga seg ikke og den lille antydningen til kvalme kom igjen.
Da vi tok sikkerhetsstopp på 5 meter var kvalmen så sterk at jeg tenkte: Hvordan kaster man opp under vann".
Vi kom oss til overflaten og opp i båten uten oppkast.
Så fort jeg var kommet opp i båten måtte jeg kaste opp. Dette pågikk over 3 minutters tid og så var kvalmen borte.
Etter en time i båten var hodepinen fortsatt tilstede, og de andre gjorde seg klar for dykk nummer 2. Jeg sto over da jeg ikke følte meg helt pigg.
En time senere var folket ferdig med dykk nummer 2 og min hodepine hadde gått over.
Dagen skulle vi selfølgelig dykke igjen. Jeg hadde da hatt over 20 timer på land og følte meg bra.
På det første dykket denne dagen gikk vi relativt raskt ned til 19 meter for å komme oss til veggen.
Mens vi svømte rolig mot veggen kjente jeg at noe var galt. Hjertet jobbet hardt og trangen til å puste ble mye sterkere og jeg følte at jeg ikke fikk nok luft. Det var fine forhold og ingen strøøm, så det var slett ingen grunn til å føle seg sliten.
Jeg signaliserte til buddiene at jeg ikke hadde det bra og startet en oppstigning samtidig som jeg prøvde etter beste evne å kontrollere pusten.
På 10-12 meter gikk det hele tilbake til normale tilstander, og resten av dykket ble holdt på ca. 10-12 meter før sikkerhetsstopp og avslutning av dykket.
To dager til slet jeg med de samme symptomene på forskjellige dybder men gikk ikke dypere enn 14 meter på noen av disse dykkene.
Så kommer vi til spørsmålene mine:
Setter pris på kommentarer på dette innlegget da disse opplevelsene har skremt meg litt.
På forhånd takk.
Første dagen med dykking gikk helt greit. Vi hadde to flotte dykk og alt var som det skulle.
Den andre dagen, etter mer enn et døgn på land reiste vi ut med båt for å ta ett par dykk.
Etter å ha blitt enige om hvordan dykket skulle foregå hoppet vi i havet og gikk raskt ned til 22 meter.
See dykkeprofil under:
Jeg og buddien ble hengende å vente på ca 22 meter mens vi ventet på en kamerat og instruktør som var nede på 30m i forbindelse med AOW kurs.
Mens vi "hang" der begynnte jeg å få vondt i hodet. Hodepinen fortsatte og ble sterkere og sterkere.
Etter noen minutter på denne dybden begynnte vi sakte å svømme mot grunnere vann. Hodepinen ble fortsatt verre.
Da vi kom opp til ca 13 meter kjente jeg antydnig til kvalme og tenkte at det er ikke bra under vann.
Vi fortsatte opp i ett grunnere område på ca. 6 meter. Hodepinen ga seg ikke og den lille antydningen til kvalme kom igjen.
Da vi tok sikkerhetsstopp på 5 meter var kvalmen så sterk at jeg tenkte: Hvordan kaster man opp under vann".
Vi kom oss til overflaten og opp i båten uten oppkast.
Så fort jeg var kommet opp i båten måtte jeg kaste opp. Dette pågikk over 3 minutters tid og så var kvalmen borte.
Etter en time i båten var hodepinen fortsatt tilstede, og de andre gjorde seg klar for dykk nummer 2. Jeg sto over da jeg ikke følte meg helt pigg.
En time senere var folket ferdig med dykk nummer 2 og min hodepine hadde gått over.
Dagen skulle vi selfølgelig dykke igjen. Jeg hadde da hatt over 20 timer på land og følte meg bra.
På det første dykket denne dagen gikk vi relativt raskt ned til 19 meter for å komme oss til veggen.
Mens vi svømte rolig mot veggen kjente jeg at noe var galt. Hjertet jobbet hardt og trangen til å puste ble mye sterkere og jeg følte at jeg ikke fikk nok luft. Det var fine forhold og ingen strøøm, så det var slett ingen grunn til å føle seg sliten.
Jeg signaliserte til buddiene at jeg ikke hadde det bra og startet en oppstigning samtidig som jeg prøvde etter beste evne å kontrollere pusten.
På 10-12 meter gikk det hele tilbake til normale tilstander, og resten av dykket ble holdt på ca. 10-12 meter før sikkerhetsstopp og avslutning av dykket.
To dager til slet jeg med de samme symptomene på forskjellige dybder men gikk ikke dypere enn 14 meter på noen av disse dykkene.
Så kommer vi til spørsmålene mine:
- Hva kan ha vært årsaken til hodepine og kvalme som beskrevet over?
- Har jeg fått en dose med Karbonmonoksyd i pusteluften?
- Har binding av karbonmonoksyd(CO) til hemoglobinet gjort at jeg har fått problemene på de påfølgende dykkene?
- Er jeg helt på jordet?
Setter pris på kommentarer på dette innlegget da disse opplevelsene har skremt meg litt.
På forhånd takk.
Comment