Var på et dykk nylig med to buddyer. På vei opp til sikkerhetsstoppet, ble jeg obs på at buddy nr. 2 plutselig var borte. Jeg signaliserte til buddy nr. 1 og ga tegn til at vi skulle speide etter vedkommende.
Dette var på vel 6 meters dyp. Vi hadde hatt en bunntid på 35 minutter, med maksdybde 20 meter. Vi var med andre ord godt innafor rammene.
Jeg kunne verken se den savnede buddyen i overflata, og så heller ingen luftbobler. Etter ett minutt insisterte jeg på å gå rett til overflata, mens min gjenværende buddy ville foreta sikkerhetsstopp. Jeg fikk min vilje til slutt, men det resulterte i en ...meningsutveksling da vi kom opp på land igjen etter dykket.
Spørsmålet mitt er: Hvem hadde rett? Buddyen som mente at sistemann sikkert var trygg og at vi måtte gjennomføre sikkerhetsstoppet, eller jeg som insisterte på nødoppstigning?
(Og - ja - alt var i orden med den forsvunne buddyen. Hun hadde rett og slett bare blitt for positiv for raskt og fått seg en tur med heisen til overflata...)
Dette var på vel 6 meters dyp. Vi hadde hatt en bunntid på 35 minutter, med maksdybde 20 meter. Vi var med andre ord godt innafor rammene.
Jeg kunne verken se den savnede buddyen i overflata, og så heller ingen luftbobler. Etter ett minutt insisterte jeg på å gå rett til overflata, mens min gjenværende buddy ville foreta sikkerhetsstopp. Jeg fikk min vilje til slutt, men det resulterte i en ...meningsutveksling da vi kom opp på land igjen etter dykket.
Spørsmålet mitt er: Hvem hadde rett? Buddyen som mente at sistemann sikkert var trygg og at vi måtte gjennomføre sikkerhetsstoppet, eller jeg som insisterte på nødoppstigning?
(Og - ja - alt var i orden med den forsvunne buddyen. Hun hadde rett og slett bare blitt for positiv for raskt og fått seg en tur med heisen til overflata...)
Comment