PDA

View Full Version : Dykking og redsel



Linn Pinn Dykkeskinn
15-07-2010, 11:33
Da jeg tok dykkerlappen i fjor vinter, var det med litt blandede følelser. Jeg ga min bror, som elsker å fridykke, gavekort på å ta dykkerlappen hos Nemo i Bergen. Men for at han skulle slippe å ta den alene, og han likevel trengte en buddy, tenkte jeg at jeg kunne melde meg selv på i samme slengen. Min bror har veldig god vannfølelse og er ikke det minste redd. Jeg har alltid vært redd for å drukne, og har aldri egentlig vært så tøff i vannet. Men jeg elsker alt som har med undervannsliv å gjøre, og har alltid vært litt nysgjerrig på hvordan det er under vann, så jeg kastet meg i det.

Første gang vi var under i bassenget, var det en ufattelig rar følelse. Jeg var i grunn ikke redd for å puste under vann, men det jeg var livredd for, var å miste kontrollen, og verst av alt - miste lufttilførselen og svelge vann. Jeg klarte likevel øvelsene som gikk på tom for luft, nødoppstingning, puste fra åpen ventil, og å få luft fra buddy, uten store problemer. Så lenge jeg visste hva som skulle skje og forholdt meg rolig.
Den verste øvelsen for meg, var å måtte ta av meg masken under vann. Delvis, altså fylle/tømme gikk forsåvidt greit, og det var ikke det å få vann i øynene som var problemet, det var å få vann i nesen! Jeg har nemlig alltid hatt problemer med å "stenge" nesen og kun puste igjennom munnen - hvor dumt det enn høres ut.. :-[
Dette sleit jeg virkelig med, men jeg fikk det da tilslutt til, med noen litt finurlige teknikker!

Da vi skulle ut i sjøen for første gang, trodde jeg at dette skulle gå greit, som i bassenget. Men det gjorde det ikke. Da vi gikk ned første gang, kom jeg meg ikke skikkelig ned, pga jeg hadde for lite bly, og slet med å få ut all luften av både drakt og vest. Sikten var under 1m, det blåste og var kaldt, drakten lakk, og jeg fikk panikk. Fullstendig panikk. Dykkerlederen var ikke av den aller mest tålmodige typen, og var liksom slik; "snap out of it!" Han sa jeg måtte ta meg sammen, roe meg ned og bare gjennomføre det. Funker sikkert på noen, men ikke på meg. Jeg kom meg tilslutt ned, men var livredd. Og når de skulle ha meg til å gjøre nødoppstigning sammen med den største vimsen av alle på hele kurset mitt, nei da sa jeg stopp. Opp av vannet, jeg ville ikke uti igjen. Min bror gjennomførte alle øvelsene uten problemer den dagen, med en annen buddy. Men jeg kjente jeg aldri hadde vært så redd før, det tok mange timer før frykten slapp taket i meg den dagen.

Jeg ventet i to uker, før jeg tok kontakt med Nemo igjen, for å høre om sikten var blitt bedre. De mente det hadde mye å si, og at jeg ikke ville få panikk hvis jeg så bedre rundt meg. Sikten var da mye bedre, det var opphold og rolige vindforhold.
Jeg HATER å gi opp, da går jeg og ergrer meg konstant over det! Så jeg bestemte meg for å prøve igjen. Denne gangen gikk ting mye bedre. Jeg fullførte alle øvelsene, panikken ga slipp, og jeg fokuserte heller på alt det spennende som var å se der nede! Og det som var frykt gikk over til å bli begeistring over å kunne mestre noe som man har hatt så stor frykt for, så lenge!
Jeg måtte riktignok ta maske-øvelsen et par ganger ekstra, for de så at jeg sleit med det. Men tilslutt fikk jeg det til på en litt uvanlig måte :lol:
Så jeg bestod! Og har ikke angret et sekund på at jeg gjorde det, og at jeg kjøpte utstyr så jeg kan komme meg under vann oftere.

Men det jeg vil fram til med denne "stilen", er dette med frykten. Når jeg leser her inne om ulykker og nestenulykker, kjenner jeg det snører seg i magen min.
Dere som dykker ned til 40m, og sikkert enda dypere, hvor dette med sikkerhetsstopp og dekompresjon er enda mer avgjørende for liv og helse, og hvor det skal så lite til før ting går veldig, veldig galt, det må jeg si er virkelig tøft gjort, og jeg bøyer meg i støvet for dere!
Men jo mer jeg leser og tenker på dette, jo mer begynner jeg å nøle på om jeg selv noen gang vil bli tøff nok til å klare å ta advanced og begi meg ned på slike dybder selv.
Jeg er fanatisk opptatt av sikkerhet når jeg dykker, selv om min mann sier at det ikke er så farlig med dette sikkerhetsstoppet på så grunne dykk som vi ofte tar, så slår jeg beinhardt ned på det. Sikkerhetsstopp skal vi ha, samme hva!
Jeg tenker med gru på hvis jeg en gang skulle måtte oppleve at noe går galt, om jeg går tom for luft eller noe av utstyret ikke fungerer som det skal.
Hvordan kommer jeg til å reagere? Får jeg full panikk? Jeg merker jeg grøsser bare av tanken..

Burde jeg rett og slett la være å dykke når jeg tenker som jeg gjør? :-\\

Fireprint
15-07-2010, 12:24
Fint å være ærlig med alt. Jeg er av den tro at når det gjelder dykking, så må man føle litt selv på kroppen hva som er riktig og er usikkerheten så stor at du selv føler det blir vanskelig så lar man være. Dette gjelder også for hvert dykk, føler du deg litt shabby den dagen, så avbryt.. Bedre med 1.stk herlig dykk enn 2.stk faremomenter.
Jeg for min del har tatt OWD og er derfor sertifisert til 18 meter slik som deg (hvis du tok padi)
Jeg hadde usikkerhet og noen tvil i kurset, men jeg snakket med min instruktør som hjalp veldig. Han vi hadde var glimrende flink og beroliget oss med å gi mye og riktig informasjon (slik jeg ser det i det minste)
Det som du ikke følte hjalp fra instruktør er noe jeg ser på som sån det må være.. Snap out of it, eller la være.. Men ikke så bastant som han mente. å Snappe out of it kan skje på en dag eller en uke.. Det er individuelt men som nevnt tidligere så er det på kroppen man kjenner best om hva som er riktig. Dykking er IKKE for alle, sån er realiteten, men at du har usikkerheter og spørsmål er ikke ensbetydig med at dykking ikke er for deg. igjen... det må du kjenne litt selv.

Det at du er redd for å miste kontrollen er nok det jeg ser på som et problem du burde vurdere litt. Ting VIL sansynligvis skje etterhvert.. Hvis du ved en feil snur munnstykket slik jeg gjorde under kurset, får man blåse ut, men trekker kun vann...Hva hvis du gjør dette på 20 meter? Greit å få vite sånne ting, men for meg så er den regelen jeg har sagt til meg selv det som har holdt meg helt rolig under situasjoner. Har du luft har du tid :)

For meg så hjelper det utrolig å tenke på akkurat det. SKULLE det skje at du mister kontroll, fester deg i garn eller hva nå enn det måtte være.. Så har du for det første en buddie rett ved siden av deg, du har TO munnstykker å kose deg med der nede.. du kan sette deg på bunn og kutte garn eller spille kort, bare ta det med ro :)

Dette med problemet med nesen, at du får vann i nesen, det gjorde jeg også. Jeg løste det ved å puste inn med munn og ut med nesen.. Da kjenner man at vannet forsvinner ut av nesa og du er klar for neste pust. Hold deg for nesen om du vil :)
Så er det viktig syntes jeg å SPØRRE.. spør om alt!

Og det med gubben din som sier at stopp og sånt ikke er så viktig. Det er en diskusjon jeg ikke skal gå inn på utenom å si at en god vane er godt å ha fra begynnelsen av. Det er værre å fjerne en dårlig. Jeg følger computer hele tiden og ved alle dykk jeg har hatt (kun 7-8 stk) går jeg opp ti 5 meter også flyr jeg litt frem og tilbke der å ser på det gode liv til computeren min sier SAFE... :) Mye fint å se på fem meter også :D

håper virkelig du får roen over deg og at du heller begynner å kose deg litt.. Ha en flott dykkertid og håper noe av dette hjalp litt!

Tor87
15-07-2010, 12:42
Burde jeg rett og slett la være å dykke når jeg tenker som jeg gjør? :-\\


Kort svar; nei.
Dykk mer, bygg erfaring, bli tryggere ved å gjennomføre dykk du er komfortabel med. Etter hvert kanskje du føler for å gå dypere, ellers er jo ikke det noe must uansett.

Jeg var selv ganske ukomfortabel i vannet på mitt OW kurs, men trening gjør mester og fridykking har absolutt hjulpet på vannfølelsen. Det å kontrollere lukkemusklene (pusterør/spiserør og nesegang/munn) kan trenes opp på land og hjelper mye å fjerne maske under vann.

skjelviken
15-07-2010, 12:43
Jeg er fanatisk opptatt av sikkerhet når jeg dykker, selv om min mann sier at det ikke er så farlig med dette sikkerhetsstoppet på så grunne dykk som vi ofte tar, så slår jeg beinhardt ned på det. Sikkerhetsstopp skal vi ha, samme hva!


Det er bare å stå på krava! Du kan lese om hvorfor det er lurt med ikke-påkrevd sikkerhetsstopp her:
http://www.dykkeprat.no/forum/showthread.php?t=2220

RE
15-07-2010, 12:54
Om du bør fortsette å dykke eller ikke er noe du må finne ut av selv. En viss frykt og usikkerhet er helt normalt de første dykkene etter kurs. Gjør deg selv den tjenesten og dykk en del før du bestemmer deg. Du har tydeligvis vært uheldig med teamet som jobbet på kurset du tok.. utolmodige dykkeledere, eller instruktører for den del, bør ta seg en pause. Fremdriften skal styres av elevenes behov!

En grei oppskrift kan være å få noen dykk med en erfaren meddykker, slik at du er trygg på å få hjelp hvis du får problemer, til du stoler bedre på utstyret og deg selv. Hvis du dykker med en klubb vil dette lett la seg ordne, bare å snakke litt med dykkelederen på turen så er det ordnet.

Selv dykker jeg med 1dykkeklubb som stort sett reiser ut fra dykkestedet til Nemo (men er uavhengig av bedriften Nemo),. Der er alle dykkelederene på turene PADI DM/CMAS *** eller høyere, og på de fleste turene har vi med flere nybegynnere, så du trenger ikke være redd for å skille deg ut som "fersking". Ønske om erfaren meddykker oppfylles alltid, enten ved at dykkeleder finner en erfaren til deg, eller dykker med deg selv. Tilsvarende praksis regner jeg med at gjelder i andre klubber.
Du har lagt ned mye tid, penger og mot for å få "lappen", så gjør deg selv den tjenesten å gi dykkingen en sjanse. Vi har en fantastisk hobby, og får se en verden som er få forundt å oppleve.

Lykke til

Rolf

Linn Pinn Dykkeskinn
15-07-2010, 13:14
Da jeg forsøkte igjen, etter to uker, hadde jeg en annen dykkeleder fra Nemo. Og han var en helt annen type, veldig tålmodig, rolig og forsiktig. Det var nok hans fortjeneste at jeg klarte å psyke meg opp til å gjennomføre det.

Men det skal være sagt at jeg har vunnet mye mot ved å dykke sammen med min mann som er erfaren og har dykket lenge. Han forstår hva jeg mener og vi kommuniserer bra, og det er viktig så jeg føler meg trygg.
Vi har vel hatt et par og 20 dykk sammen, mest i Norge, men også i Malaysia. Og jeg føler meg tusen ganger tryggere nå enn jeg gjorde da jeg begynte på kurset.
Jeg gleder meg hver gang jeg skal i sjøen, og vil jo ikke gi det opp. Men det er bare tanken på hvis noe en dag går galt, og hvordan jeg vil reagere på det som plager meg..

Er 100% enig i det du sa, Rolf, om at vi har en fantastisk hobby, og får se en verden som er få forundt å oppleve.
Jeg håper jo at jeg med tiden vil lære å takle situasjoner som kan være litt ubehagelige, og at jeg ikke får panikk.

Men hvordan opplevde dere deres første situasjon som var litt skummel? (da tenker jeg på situasjoner som tom for luft o.l) Reagerte dere rolig og kontrollert, eller fikk dere panikk?

RE
15-07-2010, 13:52
Nå har jeg aldri hatt "alvorlig" uhell på mine 500 - 600 dykk, men jeg har noen ganger gått opp med meddykker hengende i octopussen osv.. og det har gått bra.

Hvis du vil styrke selvtilliten, og utforske dine egne barierer under vann, anbefaler jeg å ta et rescue kurs. Da lærer du en del redningsteknikker osv, men og hvordan en skal forutse problemene, og derved unngå dem.
Rett nok, i PADI må du gjennom Adw. først, som innbefatter dykking til 30 meter, men hvis du finner en instruktør du stoler på så går det helt sikkert fint. Da får du og prøve å henge på sikkerhetsstoppet mens du puster på en alternativ luftkilde ( i det minste praktiserer jeg det), en ansvarlig instruktør vil og dykke alene med deg på dypdykket hvis du ber om det.

Rolf

mrlien
15-07-2010, 14:40
Da jeg forsøkte igjen, etter to uker, hadde jeg en annen dykkeleder fra Nemo. Og han var en helt annen type, veldig tålmodig, rolig og forsiktig. Det var nok hans fortjeneste at jeg klarte å psyke meg opp til å gjennomføre det.

Men det skal være sagt at jeg har vunnet mye mot ved å dykke sammen med min mann som er erfaren og har dykket lenge. Han forstår hva jeg mener og vi kommuniserer bra, og det er viktig så jeg føler meg trygg.
Vi har vel hatt et par og 20 dykk sammen, mest i Norge, men også i Malaysia. Og jeg føler meg tusen ganger tryggere nå enn jeg gjorde da jeg begynte på kurset.
Jeg gleder meg hver gang jeg skal i sjøen, og vil jo ikke gi det opp. Men det er bare tanken på hvis noe en dag går galt, og hvordan jeg vil reagere på det som plager meg..

Er 100% enig i det du sa, Rolf, om at vi har en fantastisk hobby, og får se en verden som er få forundt å oppleve.
Jeg håper jo at jeg med tiden vil lære å takle situasjoner som kan være litt ubehagelige, og at jeg ikke får panikk.

Men hvordan opplevde dere deres første situasjon som var litt skummel? (da tenker jeg på situasjoner som tom for luft o.l) Reagerte dere rolig og kontrollert, eller fikk dere panikk?


Først vil jeg si at dette synes jeg var en svært bra tråd, og det skal hovedsaklig trådstarter få æren for! Her skrives det tydelig og uten å gå rundt grøten, og det synes jeg krever stort mot og mye reflektert tankegang bak!

Jeg vil også bemerke at jeg synes du har vist deg å være svært tøff, både i og utenfor vannet, og ganske sikkert tøffere enn du tror når du har gjennomført dette slik du skriver! Derfor er jeg litt uenig i at det er dykkerlederen/instruktøren som skal ha æren for at du klarte å gjennomføre det.. Det er det du som skal ha æren for!

Som andre har nevnt før og linket til andre gode tråder om, så mener også jeg at sikkerhetsstopp er et must for etthvert dykk så lenge det lar seg gjennomføre på en noen lunde trygg måte! det er i alle tilfeller bedre med ett sikkerhetsstopp for mye enn ett for lite! Derfor vil jeg også absolutt anbefale deg å stå på at det skal gjennomføres! videre kan sikkerhetsstopp brukes til mye mere enn å bare ligge å kikke på klokken, som jeg skal komme tilbake til lengre ned..

Du skriver også om at du er redd for hvordan du vil takle det når du havner i en farlig situasjon. Derfor spør du om hvordan mere tekniske dykkere takler dette. Det mange tekniske dykkere gjør er å trene ferdighetsnivåene sine hele tiden, og særlig ved å trene på hvordan de løser ulike problemer under vann. tankegangen er den at når man innøver visse rutiner nok antall ganger så bygger man opp en form for fingerhukommelse og en slags automodus som forhåpentligvis fører til at den dagen du faktisk trenger å løse den situasjonen så vet du hvorden den skal løses og vil gjøre det nærmest atomatisk og med små problemer med å finne frem til det utstyret du trenger for å løse problemet. på denne måten så unngår man sannsyligvis lettere å få panikk da løsningen er innøvd "rutine" og man er vant med å fokusere på dette i steden for å begynne å tenke på "WTF TO DO" og bli hyperstresset... Tekniske dykkere er ofte veldig fokusert på dette da det fremstår som en direkte nødvendihet for å kunne gjennomføre de dykkene de gjør med en akseptabel risiko. De kan nemlig ikke av forskjellige grunner gå direkte til overflaten og er derfor avhengige av å kunne løse problemene på dypet. Det er derfor mints like viktig for en teknisk dykker som for en sportsdykker å holde seg innenfor komfortsonen sin med den dykkingen han bedriver.

Dette er imidlertid ikke en tankegang som bare tekniske dykkere får lov til å gjøre. også sportsdykkere kan dra nytte av dette ved å tilpasse øvelser for den type dykking de driver med. de fleste løsningene på aktuelle problemer som kan løses på dypet for en sportsdykker har man jo alt lært på grunnkurset (på og av med maske, tom for luft, blåsende andretrinn osv..). desverre er det alt for mange som aldri øver på dette igjen, og da blir man mere og mere uerfaren på disse områdene etter som tiden går. når man blir uerfaren så minsker ferdighetsnivået, og når ferdighetsnivået minsker så blir det vanskeligere, og når noe er vanskeligere blir man mere nervøs for det! Det er derfor også blitt et større rissikomoment i dykkingen da man lettere vil tape kontrollen når uhellet først er ute. Dette er forsåvidt ganske banalt, men er likevell nyttig å huske på! Derfor vil jeg anbefale deg å gjevnlig trene litt på disse ferdighetene slik at de holder seg friskt i minne og slik at de blir enkle å gjøre. På den måten tror jeg kanskje også at du etterhvert vil føle at du føler deg mindre usikker og redd, mere selvstendig, og dermed kan nyte dykkingen mere! Det viktige er at du hele tiden holder deg innenfor det du er komfortabel med selv, både hva gjelder dykkingen og øvingen på rutiner!

Dermed vil jeg sammenføye det jeg nå har skrevet til noe jeg vet at mange tekniske dykkere gjør når de dykker og øver ferdigheter; Når du likevell er ferdig med dykket, og er ferdig med det vesentligste av sikkerhetsstoppet, hvorfor ikke bruke resten av tiden på dette stoppet til å øve på ferdigheter som; tom for luft, deling av ventil, parpusting, av og på med maske osv..? du befinner deg da på en grunn dybde, samt at sikkehetsstoppet er gjennomført, slik at om man skulle få en ukontrollert oppstigning eller panikksituasjon, så er det svært kort vei til overflaten, og risikoen ikke er så stor? i tillegg er dykket ferdig så man mister ingenting ;-).. Jeg forutsetter selvsagt at man dykker på en plass og under slike forhold at dette lar seg trygt gjennomføre. Videre er det viktig at man ikke har gjort et dykk som er helt på grensen av tabellen, slik at man kan stå i fare for å miste deler av et strengt nødvendig sikkerhetsstopp!

Til slutt vil jeg understreke at det er viktig at du tar dykkingen skrittvis slik at du hele tiden føler deg komfortabel med den. Noe annet er bare stress, ubehagelig og unødvendig!

Linn Pinn Dykkeskinn
15-07-2010, 15:50
Mrlien: tusen takk for et godt og svært nyttig svar! Jeg har lest alt grundig, og kommer til å ta det til etteretning!
Har selv tenkt tanken på å friske opp igjen rutinene for tom for luft o.l på sikkerhetsstoppet, og det skal jeg jammen ta tak i og gjøre noe med.
For det må nødvendigvis være som du sier, at; jo mer du øver på en slik situasjon man er redd for skal skje, jo mer klar er du den dagen du faktisk opplever det på ordentlig.

Og takk for positiv tilbakemelding på tråden min, det varmet å høre :)
Jeg vet at det må være flere som har slitt som meg i starten, for min yngre søster, samt min manns yngre søster, som også nylig har tatt dykkerlappen på Nemo, opplevde så godt som tilsvarende redsel da de skulle i havet for første gang.
Det var tårer og frykt, og jeg er så glad for at jeg visste AKKURAT hvordan det føltes, og kunne oppmuntre og hjelpe min søster til å gjennomføre og fullføre kurset.
Jeg må bare fortelle, for jeg husker det så godt - da jeg og min mann gikk for å oppmuntre min lillesøster var på kaien på Nemo. Hun skulle prøve igjen etter å ha blitt skikkelig redd første forsøket. Det var vinter og snø, (nå i vinter, er det kaldeste vinteren vi har hatt i Bergen på flere tiår, det nærmet seg minusgrader i sjøen!)
Da vi kom ned dit, var hun på nippet til å gi seg igjen, hun var så redd. Men etter en kopp varm sjokolade, litt trøst og litt pep-talk, så gikk hun uti igjen og forsøkte igjen. -Og greide det kjempeflott! Hun var så glad og stolt over å ha mestret frykten, akkurat som meg ;D

Det er godt å høre at dere synes jeg skal stå på og fortsette å dykke og få erfaring med å dykke så mye jeg kan. Det er jo det jeg har mest lyst til også.
Det bør jo bare gå en vei - at jeg blir bedre og bedre for hver gang! Og kanskje blir jeg modig nok til å ta adw. en dag, vi får se ;)

noxius
15-07-2010, 17:17
Kan jeg spørre om hvor mange dykk du har? for jo mer man dykker jo mer rolig blir man, tenk bare første gang du satt deg bak rattet på en bil.

Alt som er uvant har man redsel for å ikke få til, særlig med dykking, da et problem plutselig kan bli til mange problemer, MEN ettervært som man dykker, så hender det at ting skjer, kanskje buddy sparker av deg maska,eller buddy blir borte eller lykta slukker på et nattdykk eller man planter trynet godt inni stumpen på en brennmanet.
Det som er litt rart er at når slike situasjoner skjer, så tar man det som regel med knusende ro (i forhold til hvordan man kanskje tror man reagerer.

Man lærer ofte best av feil man gjør, og når det gjelder dykking, så må man sefølgelig strebe etter å ikke gjøre feil, men man kan f.eks ta noen treningsdykk, eller når man er ferdig med 5m stoppen så kan man prøve å ta av maska, låne luft av buddy, øve på trim, få luft i beina med vilje og prøv å få kontroll igjen osv

Dykk masse, lær hverandre og lær av hverandre, kanskje la det gå litt sport i å ha mest kontroll undervann (uten å sette seg selv eller andre i fare).

Når jeg tok lappen, husker jeg at jeg hadde litt noia :p tenk om det skjer eller det skjer osv, det som hjalp meg litt var å tenke på alle de 12-14åringene som er ute å dykker, når de får det til så skal f**n ikke jeg være no dårligere :p

ang AOWD så gjorde det så jeg følte meg MYE tryggere på 20m, det er egentlig det jeg satt igjen med etter kurset.

Jeg er bare en helt vanlig buddy, oppfordrer ingen til å gjøre noe som helst, men noen av disse tingene har hjulpet med ivaffal :)

Lykke til!

Linn Pinn Dykkeskinn
16-07-2010, 14:38
Mener jeg har hatt et sted mellom 20-30 dykk.

Du har nok helt rett, jeg blir nok tryggere etterhvert som jeg får dykket mer, og jeg kommer til å bruke sikkerhetsstoppene mer aktivt til å øve på de øvelsene som vi gjorde på kurset.
Huff.. men merker jeg gruer meg virkelig til den maske-øvelsen igjen altså..! Så jeg har nok en del å jobbe med, tror jeg, men skal bli bedre på det!

Nå skal jeg og min mann dykke i helgen, det gleder jeg meg til! Forhåpentligvis finner vi noen skjell og kanskje en krabbefant til kvelds, og så skal jeg øve på tom for luft på sikkerhetsstoppet! ;)

mrlien
16-07-2010, 14:46
Mener jeg har hatt et sted mellom 20-30 dykk.

Du har nok helt rett, jeg blir nok tryggere etterhvert som jeg får dykket mer, og jeg kommer til å bruke sikkerhetsstoppene mer aktivt til å øve på de øvelsene som vi gjorde på kurset.
Huff.. men merker jeg gruer meg virkelig til den maske-øvelsen igjen altså..! Så jeg har nok en del å jobbe med, tror jeg, men skal bli bedre på det!

Nå skal jeg og min mann dykke i helgen, det gleder jeg meg til! Forhåpentligvis finner vi noen skjell og kanskje en krabbefant til kvelds, og så skal jeg øve på tom for luft på sikkerhetsstoppet! ;)


Tror nok det er ganske mange som missliker sterkt å miste/ta av masken under vann, meg selv inkludert, så dette er nok ganske vanlig! Men det hjelper nok å øve på det. Hvilket betyr at jeg kanskje skulle følge egne råd fremover også ::)....

Busdiver
16-07-2010, 19:53
dquote author=mrlien link=topic=66644.msg426840#msg426840 date=1279284360]


Mener jeg har hatt et sted mellom 20-30 dykk.

Du har nok helt rett, jeg blir nok tryggere etterhvert som jeg får dykket mer, og jeg kommer til å bruke sikkerhetsstoppene mer aktivt til å øve på de øvelsene som vi gjorde på kurset.
Huff.. men merker jeg gruer meg virkelig til den maske-øvelsen igjen altså..! Så jeg har nok en del å jobbe med, tror jeg, men skal bli bedre på det!

Nå skal jeg og min mann dykke i helgen, det gleder jeg meg til! Forhåpentligvis finner vi noen skjell og kanskje en krabbefant til kvelds, og så skal jeg øve på tom for luft på sikkerhetsstoppet! ;)


Tror nok det er ganske mange som missliker sterkt å miste/ta av masken under vann, meg selv inkludert, så dette er nok ganske vanlig! Men det hjelper nok å øve på det. Hvilket betyr at jeg kanskje skulle følge egne råd fremover også ::)....
[/quote]

Heisan!
Fælslig enig med mrlien! :thumbup: Godt skrevet unge mann!
Har nå 2288 dykk siden 1982, og var kanskje for DUM til å være "redd" til å begynne med. Men jeg har alltid vært veldig forsiktig og ikke begitt meg ut på dykk jeg ikke burde ha utført, - mht. egen mestring.
Har aldri opplevet egen PANIKK under vann, selv om et par tre dykk var litt ubehagelige, men har da stoppet opp og greid å tenke og slik greit kommet ut av situasjonen som har oppstått.

På mitt CMAS-grunnkurs i 1982 var de ganske nøye med at alle elevene fikk den "vannfølelse" de trengte. husk på at vi alle har forskjellig ståsted når vi skal begynne å dykke. Noen er fødte naturtalenter, noen har kanskje hatt en negativ opplevelse ifm. bading/svømmeopplæring.

Som mangeårig dykkeleder/divemaster har jeg nok ofte latt være å dykke selv av en eller annen grunn og har da kanskje ikke vært helt i form, har da bare følt at "i dag vil ikke havet ha meg på besøk". Da har jeg sagt ifra og har istedet fungert som bobleteller/dykkeleder eller lettbåtsjåfør. Eller evt. vært "grillansvarlig" mellom de andres dykk. Dykking i klubbregi har jeg sett er en MEGET sosial aktivitet på tvers av aldersforskjeller. Man konkurrerer ikke med noen, annet enn evt. seg selv.

Vær "voksen" og si ifra før/under/eller dykk der du ikke har følt seg så trygg som du føler du burde. Gi ALDRI OK-tegn før du virkelig føler deg eller situasjonen OK! Med mer erfaring, - som andre nevner foran her, - vil du føle deg mer "hjemme" under aquaoverflata. Og du har lagt grunnlaget for en flottandes hobby/aktivitet i mange år framover!

Mvh.
Dag Deberitz, Stavern
- veterandykker, - som har tatt mål av meg til å få mange fler dykk i år enn de siste årene!

Krabba
16-07-2010, 21:06
Men det skal være sagt a]Men hvordan opplevde dere deres første situasjon som var litt skummel? (da tenker jeg på situasjoner som tom for luft o.l) Reagerte dere rolig og kontrollert, eller fikk dere panikk?


Opplevde min første nær panikk den første kvelden i basenget og avsluttet da tok det opp igjenn dagen etter alt har godt fint etterpå ingen fare har gått langt videre siden, men ta heller sikkerheten på alvor med sikkerhets stopp og tid/dybde/dagsform men jo oftere og mere dykk du får til sikkrere blir du , hopp i havet der er erfaringen og senere sikkrere på det du driver med :)

Edit: Rettet quoteing. mvh. Dag Deberitz, global moderator

mrlien
17-07-2010, 00:30
Men hvordan opplevde dere deres første situasjon som var litt skummel? (da tenker jeg på situasjoner som tom for luft o.l) Reagerte dere rolig og kontrollert, eller fikk dere panikk?


Jeg har som sikkert mange andre også hatt noen få ubehagelige opplevelser under vann ved dykking. Jeg er av den typen gutter som lærer sent av sine feil, og stoler litt for mye på evnen min til å kunne ta seg inn raskt i løpet av dykket etter lengre tørkeperioder på land.

Når uhellet først er ute har jeg en tendens til å bli veldig kald når jeg skjønner at dritten holder på å treffe vifta.. Det betyr for meg at jeg tenker FA#*!, nå sliter jeg.... Deretter fokuserer jeg typisk utelukkende på å løse problemet. Som oftest er dette, heldigvis for meg, en bra reaksjon! Så langt har jeg hovedsaklig klart å løse problemet slik Dag beskrev over, men skal ikke skryte på meg at det skyldes utelukkende av at jeg har hatt full kontrol av den grunn.. Vil tro det ligger et sted mellom å ha kontroll og å ha noe flaks for at jeg slapp å få/klarte å unngå å få flere problemer på toppen av det jeg jobbet med. Slike opplevelser har vist meg at det lønner seg å vurdere seriøst om man er forberedt på det dykket man planlegger og om man har tilstrekkelig med marginer! Noe som ikke alltid er like enkelt..

To ganger har jeg opplevd situasjonen annerledes. Den ene gangen mistet jeg noe dekompresjon som følge av at jeg hadde endret ørlite på utstyret uten å tenke over avveiningen. dermed var jeg for lett i dønningene som rakk ned til ca 7-8m.. Bunnlina var ankertauet som vi hadde måttet løsne som siste paret opp, og dermed ble lina forferdelig slapp siden lina var lang for å takle dønningene lettere og gav ingen hjelp til å holde seg stabil på dybden. Kjempet i 6 hele minutter med å holde stoppet før jeg måtte gi tapt noen få minutter før tia. Den gangen må jeg inrømme at jeg hadde en god del flaks i god overflateberedskap og at formen min tydeligvis denne gangen tilgav meg det avkortede stoppet uten å gi meg bends.. Man kan tenke seg at her var jeg uheldig! men jeg ser det heller som om at jeg gapte over et litt for vanskelig dykk med litt for rask planlegging etter en liten tørkeperiode på land. Altså min feil!

Den andre gangen var når jeg hadde ca like mange dykk som trådstarter har. Også denne gangen var det grov sjø, men dykket skulle avsluttes i en avskjermet lagune, så det var greit. etter beregningen skulle jeg avslutte med ca 60-70bar på 15L'en min, iallefall. hadde vært der en gang før og kjente mesteparten av ruta, så dette skulle gå greit. I alle tilfeller var buddy godt kjent i området og mye mere erfaren enn meg, så tenkte jeg kunne stole på at han fikk oss igjennom det. Desverre for meg var buddyen min en jaktentusiast som snubbla over en diger lange han ville ha når vi nærmet oss halve tia og nærmest ferdig med den dype delen. jeg hadde godt med luft og tenkte det var greit å jakte litt på den. resten av dykket var jo likevell like bortenfor der vi var et laaangt sikkerhetsstopp fra 8meter og sakte opp til 4meter i en skjermet lagune. etter en stund begynnte jeg å bli itt nervøs da jeg var nede på 75bar, men ventet ennå 5min. så snudde vi innover mot lagunen, eller iallefall innover der buddy trodde lagunen nå var, viste det seg. minuttene gikk og trykket på flaska sank mens vi svømte og svømte uten å komme noe grunnere enn 15meter.. over oss så vi hvit sjø, og ingen av oss hadde bøye.. Jeg forstod nå at vi var på feil vei, og det kraftig også! jeg forsto også at jeg ikke kunne komme grunnt nokk til et påkrevd sikkerhetsstopp og at stopp i fri sjø i disse forholdene ville være langt mere utfordrende enn hva jeg sannsynligvis ville klare. videre skjønnte jeg at det måtte påberegnes lang overflatesvømming i røf sjø med sannsynligvis tom flaske uten å kunne klatre i land.. Så da stod valget der, gå opp nå og håpe på å klare det for å ha nok luft i overflaten til å nå lagunen, eller satse på å finne den under vann og unnslippe problemet.. vi gikk for siste alternativet. minutt etter minutt, langt og lengre enn langt, bar etter bar.. 50bar, 40 bar, 30bar og så 20bar.. da bestemte jeg meg endelig for å gå opp. klarte meg med mye flaks noen minutter i god karusellfølelse i dønningene mellom 6 og 3meter og håpet det holdt! da jeg nådde overflaten så jeg at vi heldigvis bare var 20m fra lagunen! det gikk så vidt og kom meg på land med ca 10 bar igjen på flaska. Det jeg husker er imidlertid den utrolig ubehagelige følelsen av å se flasketrykket ubenhørlig synke langt under trygge marginer og samtidig vite at det ikke er mye valg, samtidig som man skjønner at det er en god stund til man kan løse problemet uten å vite hvor lenge og om luften holder.. Dette er den eneste situasjonen hvor jeg noen gang har følt tilløp til panikkfølelse.. Nettopp fordi dette varte i bortimot 15minutter.. Buddy følte det derimot ganske greit da han hadde mere erfaring, mere luft og dermed følte mindre stress. Her bet jeg også over litt for mye, og stolte på at buddy skulle klare å fikse dette for meg om nødvendig :speechless1...

Det eneste jeg kan si etter disse opplevelsene er at det er viktig å være streng på sikkerheten og følge de komfortgrensene man selv har! ikke strekk deg bare fordi buddy ser ut til å ville mere/dypere/lengre. Planlegg dykket og utstyret nøye, hør på følelsen din og ikke strekk deg som Dag skriver. Følger du dette, vil du være mindre stresset, ha bedre margin og bedre rustet til å løse et uforutsett problem. Legger du på å trene på ferdighetsnivået ditt så vil du klare deg mye bedre enn meg!

Til sist vil jeg bemerke at alle mine ubehags følelser under vann kan skrives tilbake til dumme valg jeg har gjort før eller under dykket, og kunne derfor i det alt vesentligste vært unngått! Videre vil jeg også si at det kun er snakk om noen svært få dykk av veldig mange hvor alle de andre har vært kjempe dykk!!! :thumb:

EDIT:
Jeg er nok også litt for dum til å være så redd som jeg kanskje bør.... ::)

nyxflora
17-07-2010, 01:52
Uansett i en situasjon er det kun en ting som teller, holde hode kaldt/roe ned og så begynne på en løsning på problemet.
Panikk/stress fører til :drukner

Linn Pinn Dykkeskinn
19-07-2010, 09:01
Ja, panikk fører aldri til noe positivt, det er sikkert.

Mrlien:
Den siste situasjonen du beskriver, minner litt om en jeg var borti selv. Selv om det ikke var fullt så dramatisk, da jeg hadde 50-40 bar igjen! Det var ett av mine første dykk etter kurset, og jeg og min mann var et sted det var mye kamskjell og krabbe. Vi plukket og plukket, og jeg glemte helt å se på luften jeg hadde igjen.
Da jeg omsider sjekket, hadde jeg ca 75 bar igjen, og vi måtte forte oss å komme oss grunnere for å ta sikkerhetsstopp. Men jeg ble så stressa og fikk antydninger til panikk da jeg så at luften minket og minket, og når jeg stresset, brukte jeg desto mer luft. Da vi omsider kom oss til 7-8 m, var jeg nede på 50 bar. Og da begynte jeg å kave, ettersom vi på kurset lærte at vi helst skulle ha ikke mindre enn 50 bar da vi kom opp! Jeg ble så redd da jeg så jeg var nede på "det røde", så jeg prøvde å signalisere til mannen min at jeg ville opp. Han var derimot rolig, og ga meg ocupusen sin og ba meg prøve å slappe av. Jeg klarte det så vi kunne fullføre sikkerhetsstoppet og gå opp.
Hadde det vært i dag, hadde jeg visst at jeg fortsatt hadde luft, selv om jeg var nede på femti bar, og jeg hadde holdt meg roligere så jeg ikke brukte så mye luft på å stresse. Da hadde det ikke vært noe problem. Men det viser jo bare hvor mye de dykkene jeg har hatt i mellomtiden, faktisk har lært meg.

Jeg har forresten dykket både lørdag og søndag denne helgen! ;D
Jeg og min mann dykket på to nye steder ved hytten vår på Lindås, og begge stedene var helt geniale! Det var veldig variert og fin bunn, og vi kom over noen virkelig gode kamskjell-plasser! Plukket med oss et par og førti svære kamskjell på disse to dykkene. Vi så stor lyr, første gang jeg ser fisk med litt størrelse på, (i Norge, vel å merke. I Malaysia var det mer av det!)
Det eneste som var litt ekkelt, var at jeg fikk et slags pustebesvær under det første dykket. Vi var beveget oss rolig ned på ca. 16m, da vi kom over et sted med mye kamskjell. Jeg så plutselig en krabbe som lå og gjemte seg under en stein, og tok den. Kanskje jeg ble litt gira pga. det, og glemte å puste dypt med magen, for plutselig føltes det som om jeg ikke klarte å trekke nok luft i lungene. Det var akkurat som om det ikke var nok plass i brystet til at jeg kunne trekke pusten så dypt som jeg ville. Det var litt ubehagelig, og det eneste jeg ville der og da, var opp og ta av masken og puste dypt og skikkelig! Men så kom den fornuftige "dykkeren" i meg fram, og jeg tenkte at nå måtte jeg roe meg ned litt, og fokusere på lange, dype pust (så dypt som jeg klarte). Følte meg litt anpusten rett og slett, for jeg pustet så fort. Signaliserte til min mann at jeg ville opp litt grunnere, og han kom med meg. Da vi kom på ca. 12 m, var det over og alt var normalt igjen, og vi fortsatte dykket. (vi var nede i så lenge som 53 minutter! Det er det lengste jeg har vært nede noengang.
Og da hadde jeg overraskende 90 bar igjen på flaska da vi gikk opp! (jeg har pleid å bruke litt mye luft) så jeg hadde like mye igjen som min mann. Ganske fornøyd med det, ja! ;D

På dykket i går var det min mann som fikk et veldig spesielt, og uvanlig problem, men det blir litt OT her, så jeg tar det i "tabber og nesten-ulykker" i stedet. ;)

mrlien
19-07-2010, 12:11
høres jo veldig bra ut at du begynner å ta kontroll over situasjonen igjen! det er få ting under vann som føles værre enn å ikke få nok luft! det ser ut som om du fulgte det klassiske eksempelet om; stopp, tenk, handle!

Jeg håper du/dere får mye fin dykking fremover!!!

Mangern92
19-07-2010, 12:48
Jeg hadde litt av den samme følelsen som deg i starten, men jo mer jeg dykker jo mindre blir redselen. Det å vite at man har en buddy ved siden av som kan hjelpe deg med luft hvis du går tom, og det å vite at du kan ta en kontrollert nødoppstigning for så å få behandling av helsepersonell hvis det er nødvendig alltid er muligheter gir meg en ekstra backup. Så lenge man selv har kontroll, og vet hvor mye luft man har igjen osv., gir meg tryggheten jeg trenger. Moren min derimot taklet ikke dykkerlivet, og ga opp under kurset. Jeg liker også å gjøre noeunder vann, altså jakte og ta bilder, det holder tankene på noe annet, samtidig som man overraskende fort blir bitt av basillen. Min størte bekymring under vann er utlikning, ettersom jeg ahr allergier. Allikevel har jeg bare en gang opplevd at jeg måtte opp et par meter for å utlikne igjen. Da riktignok fordi jeg hadde glemt dette i all hastet etter å komme ned og fange middag til familien.

Jeg syns du bør fortsette med dykking på 18 m til du er helt trygg. Jeg har enda ikke kommet meg lenger ned, og jeg har vel hatt dykkerlappen i 2 år.

Lykke til videre, kanskje vi sees en dag, på n av turene til de forskjellige skolene :)


Magnus

bherman
19-07-2010, 21:21
Har lagt merke til at elever ikke tar et veeeldig godt råd noe særlig inn over seg på kurs, nemlig:

Stopp
Pust
Tenk

Det er alpha og omega å holde hodet under kontroll. Har du hodet under kontroll kan du komme deg ut av en nær sagt hvilken som helst situasjon!

Da jeg tok lappen var jeg en av to som fikk smått panikk allerede på bassengtreningen og var liiite komfortabel på resten av kursdykkene.
Pr. i dag har jeg gjennomført rundt 200 grottedykk hvorav flere på utforskning alene, på særdeles trange plasser og til tider absolutt null sikt.

Det er INGEN SOM HELST TVIL om at jeg er i live KUN fordi jeg husket treningen og instruktørens formaning om å holde pusten under kontroll og dermed også hodet under kontroll.

Panikk leder til feil, feil får lettere fatale følger under vann enn over. Ditt eget hode er din verste fiende og det er bare du som kan gjøre det bedre eller værre.

Linn Pinn Dykkeskinn
20-07-2010, 08:49
Det er nok helt riktig, men det tror jeg er en ting man først innser viktigheten av, ved å dykke mer og få erfaring. Da vil man nok etterhvert forstå mer hva de egentlig mente på kurset, og forstå virkelig hvorfor det er så avgjørende.
Jeg merker ihvertfall at akkurat det er noe jeg har spikret i bakhodet nå når jeg dykker. Jeg er også blitt mye flinkere til å sjekke instrumentene jevnlig, sjekke luft, dybde og tid. Det var noe jeg fort kunne glemme helt bort i starten. For da har man så mye i hodet: "oi, der var en fisk!", "nå vil jeg komme meg ned dit", "faen, jeg har ikke helt styringen over oppdriftskontrollen", "hvor er nå buddyen min?" osv..

Men en annen ting jeg stusser litt på, er hvordan dykkesentrene kan la folk gå rett på advanced-diver etter å ha tatt open water? Burde det ikke være et minimumskrav at man hadde tatt et bestemt antall dykk før man fikk gå så dypt?
Jeg tenker bare at selv om man har fullført OWD, så er man jo fortsatt uerfaren og det er ikke alltid man har like full kontroll på alt..
Eller hva mener dere?

bherman
20-07-2010, 09:54
Men en annen ting jeg stusser litt på, er hvordan dykkesentrene kan la folk gå rett på advanced-diver etter å ha tatt open water? Burde det ikke være et minimumskrav at man hadde tatt et bestemt antall dykk før man fikk gå så dypt?
Jeg tenker bare at selv om man har fullført OWD, så er man jo fortsatt uerfaren og det er ikke alltid man har like full kontroll på alt..
Eller hva mener dere?



Jeg her helt enig med deg og skulle virkelig ønske at Padi hadde vett på å sette opp et minimumskrav. Dessverre så ser de ut til å tenke mer penger enn fornuft litt for ofte, dermed er reglene som de er... De gjemmer seg bak kravet om at instruktøren skal gjøre en vurdering av elevene og se om de er skikket eller ei. :pessimist:

Pattaya
03-08-2010, 12:01
Men en annen ting jeg stusser litt på, er hvordan dykkesentrene kan la folk gå rett på advanced-diver etter å ha tatt open water? Burde det ikke være et minimumskrav at man hadde tatt et bestemt antall dykk før man fikk gå så dypt?
Jeg tenker bare at selv om man har fullført OWD, så er man jo fortsatt uerfaren og det er ikke alltid man har like full kontroll på alt..
Eller hva mener dere?



Jeg her helt enig med deg og skulle virkelig ønske at Padi hadde vett på å sette opp et minimumskrav. Dessverre så ser de ut til å tenke mer penger enn fornuft litt for ofte, dermed er reglene som de er... De gjemmer seg bak kravet om at instruktøren skal gjøre en vurdering av elevene og se om de er skikket eller ei. :pessimist:


Du liker ikke PADI du skjønner jeg ;) Nå er det vel ikke krav om så veldig mange dykk hos andre organisasjoner heller før en går til neste trinn.

Synes det er helt greit at instruktørene kan vurdere de enkelte dykkerne og komme med anbefalinger. Dykkere er jo like forskjellige som andre mennesker. Ved kjøreopplæring vurderes også personer ulikt og andre trenger flere kjøretimer enn det som er snitt.

Jeg tok selv AOWD og Deep Diving umiddelbart etter OWD og følte meg bekvem med det.

bherman
03-08-2010, 13:10
Du liker ikke PADI du skjønner jeg ;) Nå er det vel ikke krav om så veldig mange dykk hos andre organisasjoner heller før en går til neste trinn.

Synes det er helt greit at instruktørene kan vurdere de enkelte dykkerne og komme med anbefalinger. Dykkere er jo like forskjellige som andre mennesker. Ved kjøreopplæring vurderes også personer ulikt og andre trenger flere kjøretimer enn det som er snitt.

Jeg tok selv AOWD og Deep Diving umiddelbart etter OWD og følte meg bekvem med det.


Jeg er programforpliktet til å like dem... Men jeg trenger ikke å være enig i alle standardene fordet >:D
Instruktørene får jo aldri vurdert elevene på forhånd, ettersom de allerede har betalt for et kurs når de møter opp i klasserommet hvor man står og venter.
En økonomisk interesse i dette er det jo også, jo færre elever en har på kurset jo mindre betalt får man...

Kjøretimer er det jo akseptert å høre at man kan trenge fler av, mens folk har derimot en stor skepsis og/eller aversjon mot å høre at de trenger mer dykketrening. Tankegangen til de som blir fortalt dette synes stort sett å være at "da bare går jeg til en annen dykkeskole" :(

Det er dessverre ikke alltid sammenheng mellom det å føle seg komfortabel og det å være flink ;)