PDA

View Full Version : Stortrives i giftpøl



Froskemannen
03-01-2006, 14:06
Ellasjøen på Bjørnøya inneholder mest PCB og har den fineste røya. Måkeskitt og tåke er noe av årsaken. Fenomenet opptar forskere.

Av alle innsjøer i nordområdene synes Ellasjøen å innta en særstilling, en "hot-spot" for miljøgifter. Den organiske miljøgiften PCB ser ut til å konsentrere seg akkurat her. Giftinnholdet i fisken er så høyt at det kan være helsefarlig for mennesker å spise de eldste røyene.

http://cache.aftenposten.no/multimedia/archive/00349/_M10fisken2012_jpg_349962h.jpg
Foto: Martin A. Svenning
www.forskning.no


[hr]
Les hele saken på www.forskning.no (http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1182296.ece).
[hr]

roydahl
03-01-2006, 14:46
Vet man ennå noe om PCB'en har fått konsekvenser for forplantning oa?

Vet man ennå noe om nivået av PCB i disse røyene sammenlignet med
f.eks orca'ene i Tyssfjord?

Froskemannen
03-01-2006, 15:09
Jeg vet ikke helt hvor mye man vet - det meste er rimelig usikkert i forhold til PCB. Selv om bruken mer eller mindre stoppet opp for ca. 25 år siden finnes det fortsatt i naturen. Søk litt på nettet eller ta kontakt med www.sft.no - det er det beste tipset jeg kan gi deg.

Mvh Christian

Froskemannen
03-01-2006, 15:10
Kanskje kommer Jon Fuglestad innom og skriver noe - han er en av de som virkelig kan noe om akkurat dette.

Mvh Christian

Runeedvin
03-01-2006, 16:31
Opphopningen av PCB i dette vannet kommer (i følge en jeg snakket med som jobbet der, tar forbehold om misforståelser) fra noen spesielle lokale rariteter.
1. Akkurat rundt dette vannet er det ekstrem opphopning av tåke, et medie som er godt egnet til å transportere PCB. Da det alltid er konsensering av tåke kommer det høyere tilsig enn i de andre vannene.
2. Sjøfuglene i området har akkurat dette vannet som yndet hvilested. Det betyr at de spiser lett forurenset fisk i havet utenfor og legger fra seg miljøgiften gjennom å drite i vannet.

Disse to tingene medfører at PCB hoper seg opp i akkurat dette vannet.

I de andre vannene på bjørnøya har fisken normalt innhold av PCB.

JLF
06-01-2006, 23:04
Ettersom Froskemannen så tydelig har utfordret meg på dette skal jeg gi noen kommentarer så godt jeg kan. Det Rune Edvin skriver om årsakene er korrekt, så det lar jeg ligge.
Ser at dette blir litt langt, men såpass klarer man vel å lese?

Så til det Roy spør om, og da blir det raskt noe mer komplisert.
De resultatene jeg foreløpig har sett om miljøgiftene i spekkhoggerne fra Tysfjorden viser at innholdet av PCB 153 er relativt likt mellom spekkhoggerne og isbjørn. Imidlertid har spekkhoggerne mer av andre miljøgifter enn isbjørn ihvertfall i den undersøkelsen de sammenligner med i pressemeldingen (PM). Jeg har sett andre undersøkelser som sier at isbjørn har PCB konsentrasjon på ca. 3500 nanogram/gram våtvekt. En PM er alltid overordnet så vi må vente på selve rapporten for å få detaljer om resultatene.
Konsentrasjoner på ca. 6500 nanogram/gram våtvekt i spekkhoggere og isbjørn er mye. Jeg tror resultatene fra spekkhoggerne er i våtvekt og ikke på fettvektbasis, men det sier ikke PMen noe om. Resultater basert på fettvekt er alltid endel høyere enn resultater fremstilt på våtvektbasis.

Det er gjort en del analyser av PCB i røye fra Ellasjøen og resultatene varierer endel, både mellom ulike undersøkelser og mellom individer. Resultatene vil helt klart variere mellom individer av spekkhoggere i Tysfjorden også og PMen sier ikke noe om hvor mange individer resultatene er basert på. Først når rapporten om resultatene fra spekkhoggerne kommer om noen uker får vi vite om resultatet for PCB 153 er et gjennomsnitt av flere individer eller f.eks. det høyeste enkeltindivid.

I Ellasjøen er det funnet konsentrasjoner av PCB7 i snitt på ca. 1300 ng/g våtvekt med høyeste enkeltindivid på ca. 5200 ng/g vv. PCB7 er sum av 7 ulike PCB kongenerer (kall det gjerne ulike PCB typer). PCB 153, som er analysert i spekkhoggerne er kun en type, men PCB 153 inngår i PCB7. Ofte er det PCB 153 som utgjør den største andelen i sumPCB7. Andre resultater jeg har sett på PCB i røye i Ellasjøen er på ca. 700 ng/g vv i snitt (PCB7), og ca. 600-1600 ng/g vv, men sistnevnte er sum av alle PCB kongenerer.

Uansett om det kan se ut som spekkhoggerne har noe høyere PCB nivå enn røye i Ellasjøen, er innholdet av PCB i røye på Ellasjøen svært høye sammenlignet med andre innsjøer i Arktis, både i Norge og Canada.
Og for å gjøre det hele ett hakk mere komplisert; PCB153 er en PCB med to kloratomer i orto-posisjon. Det gjør at molekylet ikke er flatt, men noe vridd og dermed ikke så giftig som de non-orto substituerte PCB, dvs de som ikke har kloratomer i orto-posisjon. De flate PCB (non-orto) er de som ligner mest på dioksin og dermed mest giftige.

Så til spørsmålet om nivåene har konsekvenser for forplantningen. Her er ennå mye ukjent, men nedgangen i isbjørnbestanden kobles til konsentrasjonene de har av PCB, ikke bare at de drukner som følge av mindre is. Tegn på at isbjørnhunnene utvikler tvekjønnhet kobles også til PCB. Jeg har ikke sett noen resultater som tyder på at røye i Ellasjøen har redusert forplantningsevne. Jeg vet ikke om det er gjort slike undersøkelser.

Det er imidlertid gjort undersøkelser av biomarkører som viser at røye i Ellasjøen har økt aktivitet av enzymer som bryter ned PCB. Det viser at fisken påvirkes av PCB og setter igang ekstra produksjon av disse enzymene for å kvitte seg med giftstoffene. Biomarkører er en interessant måte å overvåke/forske på miljøgifter fordi man da ikke kjemisk analyserer på selve giftstoffet, men på om prosesser i organismene er unormale og dermed tegn på at f.eks. fiskene beskytter seg mot stoffene.

jon

Andreas
06-01-2006, 23:17
Utrolig bra at vi her oppdateres på grundig og etter alle solemerker etterettelig vis om viktige og ikke nødvendigvis enkle saker.

Hvor ellers?

Kjempebra!

Froskemannen
07-01-2006, 12:35
Ja, dette var kjempeflott Jon. Viktig å vite noe om disse tingene fra seriøst hold, og viktig å huske på at man selv kan bidra til mindre forurensning av livet i havet og miljøet generelt.

Mvh Christian


Jeg lurte litt på hva PCB egentlig er, og fant litt info på nettsidene til Universitetet i Oslo:


Store mengder av ukjente organiske forbindelser ble oppdaget ved å analysere DDT i 1966 av den svenske kjemikeren Sören Jensen. Disse ukjente stoffene viste seg å være miljøgiftene PCB (Polykorerte bifenyler), og ble utover 70-tallet funnet sprett utover i hele miljøet. PCB-forbindelsene er kjemisk stabile, og er motstandsdyktige mot varme og har lav elektrisk ledningsevne. Disse egenskapene har siden den kommersielle produksjonen startet i 1929, 50 år etter at PCB første gang ble fremstilt, ført til enorm industriell produksjon og utnyttelse av stoffene. http://www.uio.no/miljoforum/natur/gift/img/pcb.jpg

Ill.: www.uio.no



PCB er altså en gruppe kunstig fremstilte organiske forbindelser som har en bifenylstruktur. En bifenylstruktur betyr at de har to benzenringer. En benzenring består av 6 karbonatomer (C) og 6 hydrogenatomer, men når to benzenringer slås sammen består de av 12 C og 10 H. Det som gjør PCB spesielt er at noen eller alle hydrogenatomene kan være byttet ut med kloratomer (Cl). Vi kan nå skrive formelen C12H10-nCln, hvor n kan være fra 1 til 10, altså antall kloratomer. - Puh. Dette høres kanskje vrient ut, men det som er viktig er at dette gir 209 forskjellige PCB eller kongenere. Kommersielt er det produsert ca 130 slike kongener.



http://www.uio.no/miljoforum/natur/gift/img/pcb0_5.gif

PCB i bunnsedimentet (0 - 5cm) i indre Oslofjord. Vi ser at de høyeste konsentrasjonene er i nærheten av direkte utslipp i havnebassenget og indirekte utslipp som elver, men også enkelte steder lenger ut i fjorden.

Ill.: www.uio.no Funn av PCB i alle miljøer fra bunnsediment helt til toppen av næringskjeden som hos sel, førte til regulering av både produksjon og anvendelse av gruppen av miljøgifter. USA og Norge gjennomførte restriksjoner mot bruk allerede tidlig på 70-tallet. Norske myndigheter innførte forbud mot bruk av stoffene i 1980, mens resten av Skandinavia innførte forbud først i siste halvdel av 80-tallet. Allerede i 1988 ble det antatt at 1/3 av verdens produksjonen på 1200 000 tonn hadde nådd ut i naturen, enten på land eller ut i havet.

De særegne egenskapene til PCB førte til at stoffene ble tatt i bruk som isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr (kondensatorer og transformatorer), og som mykgjørere i plast og maling. PCB har også blitt brukt i trykksverte og hydrauliske oljer. Motstandsdyktigheten mot varme har også ført til at PCB er brukt som flammehemmer. Til tross for nasjonale restriksjoner og forbud, antas det at store mengder PCB fortsatt er i bruk i gammelt elektrisk utstyr, men mye fins også nedgravd uten at avfallet er miljøsikret. Det er derfor store muligheter for at mye PCB fortsatt vil kunne komme ut i naturen.


[hr]
Les hele saken på www.uio.no (http://www.uio.no/miljoforum/natur/gift/pcb.shtml)
[hr]

Hammer70
10-01-2006, 09:54
Slutter meg til Andreas, og takker for utrolig god og informativ tråd! Dykkesiden gir infoen norske aviser burde ha gitt! Herlig!

Thomas Torjusen
10-01-2006, 10:15
Meget interessant tråd og takk for gode bidrag fra både Froskemannen og Rune Edvin.

En spesiell takk og velkommen til Jon. Håper vi får nyte godt av dine kunnskaper fremover.

/Thomas

EspenH
10-01-2006, 21:56
:thumbup: